Arne Krokan utrykker sin fustrasjon over manglende elektronisk publisering, se artikkelen “Digitalisering av akademia“. Jeg har stor forståelse for hans fustrasjon.
Jeg jobber hverken med undervisning eller forskning, men ser stor nytte av en digital publisering av artikler. Slik jeg ser det må målet med en publikasjon være å nå flest mulig lesere (ser da vekk i fra resultater som er sponset og gradert). Jeg antar jo at de fleste som driver med forskning har et ønske at deres resultater skal bety noe og forhåpentligvis skaper en endring innenfor det feltet i forsker på. De trykte mediene har nærmest uten unntak nedgang i sine opplagstall. Lesernes preferanser endrer seg fra papir til nett (digitale medier).
En kjapp oppdatering på nyheter skjer enklest på nettet. For den som leser artikler fra a-å er kanskje papirutgaven det beste. For de som er på jakt etter et spesielt tema eller emne er det utvilsomt enklest å søke på nettet. En ønsker da å gå rett på sak – finne det man leter etter. Da blir det helt feil å måtte abonnere på magasiner i håp om at de skal publisere akkurat det du er på jakt etter.
Publikasjoner bør ikke være for en lukket sirkel av akademikere og spesielt interesserte. De må ut til folket, til de som i sitt daglige arbeid kan ha nytte av informasjonen. Det kan ikke være slik at det blir forsket for forskningens egen del. Skal det virkelig være slik at en professor som underviser ved NTNU selv skal ha problemer med å få tilgang på publikasjoner innenfor eget fagfelt? Hvis svaret er ja, så ivaretar ikke NTNU sitt ansvar som formidler av ny teknologi og arbeidsmetoder. NTNU blir da en flaskehals i denne nyhetsformidling. Er dette riktig holdning fra Norges teknologiske høyborg?
Bildet blir enda skjevere hvis vi legge til grunn at de fleste som søker etter nye forskningsresultater er digitale imigranter. Hvordan blir det da når digitale innfødte kommer i ledende stillinger og søker etter publiserte artikler. Skal de da tvinges over på papirutgaver?
Mitt svar er nei. NTNU og andre utgivere eller formidlere av forsknings artikler må revurdere sitt standpunkt i forhold til det digitale nettsamfunn.
